Logo Sosiale medier

Fronten | Om oss | Kulturarv | Opplevelser | Innovasjon | Utdanning | Ja vi KAN!

 
Kjeller Aerodrome

Maurice Farman MF.7 Longhorn på Kjeller flyplass i 2015. I bakgrunnen til høyre ses Sørum gård. Foto: KFF

 

Julekalender 2018: Kjeller flyplass: En unik plass for publikum – ekstremt viktig kulturminne

 
«Kjeller er en flyplass som har eksistert i hundre og noen år, ja 105 år. Så om 105 år, hvis det fortsatt vil være flyplass der da, så er jeg helt overbevist om at det er mange som tenker at det var en veldig smart avgjørelse at noen tok vare på dette. Kjeller har en unik historie som ikke må viskes ut av vår nasjonale hukommelse». «Absolutt! Jeg synes Riksantikvaren bør bevare Kjeller. Han har jo som slagord at vern gjennom bruk er det beste vernet, noe jeg er helt enig i. Det passer godt på Kjeller, som er arnestedet for både militær og sivil luftfart i Norge. Det er en historisk viktig plass når det gjelder utviklingen av norsk flyging». «De flyene som vi mener eventuelt ikke skal inngå i statiske utstillinger og som kan tiltrekke seg et bredere publikum, kan vi kanskje gjøre luftdyktige. I slike tilfeller er det aktuelt med utlån til kompetente operatører. Vår erfaring er at skal man nå ut til det brede lag av befolkningen med historieformidling som omfatter militær luftfart, så er det lite som kan måle seg med det publikumspotensialet et flygende veteranfly gir».
     

INTERVJU MED ERLING KJÆRNES,
DIREKTØR VED FORSVARETS MUSEER

PUBLISERT I FLYNYTT NR 1/2018


– Hvis vi leker med tanken så ville et utdanningssenter og opplevelsessenter på Kjeller med rullebane og sterk tilknytning til det historiske flymiljøet vært veldig spennende. Veldig spennende, sier direktør ved Forsvarets Museer, Erling Kjærnes.

Museumsdirektør Kjærnes brenner for å knytte det operative flygende miljøet tettere opp mot det museale.

– Kjeller er en flyplass som har eksistert i hundre og noen år, ja 105 år. Så om 105 år, hvis det fortsatt vil være flyplass der da, så er jeg helt overbevist om at det er mange som tenker at det var en veldig smart avgjørelse at noen tok vare på dette. Kjeller har en unik historie som ikke må viskes ut av vår nasjonale hukommelse, sier han. Direktøren er ikke i tvil om at flyplassen er en nasjonal kulturarv som Riksantikvaren bør bevare for våre neste generasjoner.

– Hvis vi leker med tanken så ville et utdanningssenter og opplevelsessenter på Kjeller med rullebane og sterk tilknytning til det historiske flymiljøet vært veldig spennende. Veldig spennende, sier direktør ved Forsvarets Museer, Erling Kjærnes.

– Jeg synes Riksantikvaren bør bevare Kjeller. Dette er arnestedet for både militær og sivil luftfart i Norge. Når det gjelder det nasjonalhistoriske perspektivet på luftfart, utviklingen av det militære flygevesenet og framveksten av det som utgjør Luftforsvaret i dag, er Kjeller et ekstremt viktig kulturminne, sier direktør ved Forsvarets Museer, Erling Kjærnes.

– Absolutt! Jeg synes Riksantikvaren bør bevare Kjeller. Han har jo som slagord at vern gjennom bruk er det beste vernet, noe jeg er helt enig i. Det passer godt på Kjeller, som er arnestedet for både militær og sivil luftfart i Norge. Det er en historisk viktig plass når det gjelder utviklingen av norsk flyging. Utviklingen innen luftfart har vært formidabel tatt i betraktning at det er 100 år siden det første flyet var i luften.

– Fly er fantastisk!
Kjærnes har sin klare teori på hvorfor fly og flyging har fascinert publikum helt siden brødrene Orville og Wilbur Wright fløy for første gang 17. desember 1903.

– Det er en enkel grunn til det. Så lenge det har vært mennesker på jorden har de ønsket å fly. For det å fly er fantastisk! Derfor er det veldig trist når disse plassene står i fare for å bli borte, og hvis det eneste du kan gjøre i framtiden er å gå og se på denne histo- rien på et museum.

– Hvis publikum ikke kan komme inn i et operativt flymiljø på en fysisk plass, da blir vi en opplevelse og en stor dimensjon fattigere.

I England har det har vært mange diskusjoner om steder a la Kjeller bør overleve eller ikke.

– Heldigvis har det gått i favør for bevaring. De har lykkes og i dag kan vi se hvilke suksesser historiske steder som Old Warden og Duxford er blitt. Men det krever innsats, penger, vilje og ikke minst sterk opps- lutning fra bevilgende myndigheter, fra lokalmiljøet og våre politikere.

– Hvilke muligheter ser Forsvarets Museer for seg rent konkret når det gjelder Kjeller?

– Det som er interessant på Kjeller, og som jeg brenner for, er å knytte det operative flygende miljøet tettere opp mot det museale. Utviklingen ved Forsvarets Flysamling på Gardermoen viser hvor viktig det er å ha en samhandling mellom flymiljøene. Det museale og det flygende miljøet har godt av å være sammen, vi blir bedre da. Det er ulik kompetanse som møtes, og det gir en mye bedre formidling til publikum, sier Kjærnes. Han legger til at det Forsvarets Museer konkret kan gjøre på Kjeller byr på noen utfordringer.

– Vi ligger i dag i linje under Forsvarets Fellestjenester (FFT) som igjen rapporterer direkte til Forsvarsjefen. Vår utvikling er avhengig av Forsvarssjefens prioriteringer. Per i dag er prioriteringen å styrke forsvarsevnen, det vil si at pengene går til den «spisse enden». Forsvarets museer har en fast struktur, og er tilstede på syv lokasjoner rundt omkring i landet. En pågående utredning om framtiden til Forsvarets Museer ser på museets utvikling i et 50-års perspektiv, foreløpig uten at beliggenhet og plasseringer er kom- met med i betraktningene. Hyller frivillige flyentusiaster

– En ting som er sikkert; hvis en skal se på noe mu- sealt på Kjeller i Forsvarets regi, så er det naturlig å tenke luftfart. Koblingen mellom statiske fly på et museum og en operativ veteranflypark tror jeg er en stor suksessfaktor, sier Erling Kjærnes.

– Det er ikke mulig så mange steder?

– Nei, Kjeller er unik i den settingen, det er det ingen tvil om. For det første tar det bare ti minutter med tog fra Oslo S før du er fremme. Det er ikke mange andre steder på Østlandet hvor det er mulig. Vi har andre aktive miljøer rundt omkring i landet, men Kjeller er desidert best hvis en skal tenke tilgjengelighet for publikum.

– Veteranflymiljøet på Kjeller bevarer, gjenoppbygger og opererer mange av flytypene som har vært i Luftforsvaret. Hva betyr det for Forsvarets Museer?

– Vi ville ikke hatt muligheten til å gjøre alt dette alene slik situasjonen er i dag. Uten innsatsen fra fagmiljøene på Kjeller, og alle de frivillige over det ganske land, ville det vært store hull i flyhistorien. Vi har vært heldige, det er noen som tar vare på historien vår, sier Kjærnes og legger til:

– Et annet viktig aspekt ved Kjeller er at miljøet med operering av flygende veteranfly bevarer et utdøende håndverk og ekspertise. Det å restaurere, vedlikeholde og drifte gamle fly krever en helt spesiell kompetanse som ikke er lett tilgjengelig i dag. Museumsdirektøren mener at ved å opprettholde et aktivt flygende miljø er vi samtidig med på å holde viktige tradisjoner levende.

– Det er ingen skolebenk for utdanning av dette lengre, og kompetansen står i fare for å dø ut. Unik kunnskap og kompetanse kan sikres for framtidige generasjoner.

Blomstrende veteranflymiljø
– Hva gjør Forsvarets Museer og Forsvarets Fellestjenester for å bevare landets eldste flyplass?

– Forsvarets Museer kan enda sterkere hevde at Kjeller flyplass bør bevares grunnet viktige historske hendelser. Vi må enda tydeligere løfte fredningsspørsmålet opp på et nasjonalt nivå. Flyplassen bør rett og slett fredes.

Flymiljøet på Kjeller har utarbeidet en lokal mulighetsstudie med flere scenarier, finansiert av Skedsmo kommune og offentliggjort 6. januar 2016. Antallet veteranfly i Norge øker stadig. I april i 2017 inviterte Kjeller Flyhistoriske Forening til roll-out for Moth DH60M 125 LN-KFM etter ti år med gjenoppbygging. Flyet kom på vingene igjen etter 87 år.

Storkeredet på Fetsund har i samme periode gjenoppbygget Fieseler Fi 156 C-3 Storch LN-WNS som hadde motorkjøring i september 2017 og testflyvninger på Kjeller 7.–8. oktober i 2016.

Det er igangsatt innsamlingsaksjoner for å utvide veteranflyparken på Kjeller med Gloster Gladiator 423 og Spitfire MH603, begge med norsk historie.

På Sola har ivrige flyentusiaster med Leidulf Heskje i spissen kjøpt inn flere historiske flymaskiner de siste årene; Boeing Stearman (navy), Fieseler Storch og Ryan ST-A.

«Sola Collection» samlet hele flyparken sin 15. oktober 2016 i en ny hangar på 850 kvardratmeter.

Store ting skjer også på Notodden hvor det over få år er etablert et veteranflymiljø med Boeing Stearman LN-FTX, AT-6 Harvard LN-PFX, Trojan T-28 642 C-GSLA og Super Decathlon N69XD. Eierne av Pilot flyskole på Torp står bak initiativ og engasjement, som også inkluderer gjenoppbygging av en toseters Spitfire Mk.9 i England.

På Jarlsberg har Øyvind Munch Ellingsen og Warbirds of Norway de siste årene etablert en historisk museumshangar med Vampire LN-JET (statisk), Bleriot XI-2 LN-WNN, Bücker Jungmann E3B-312 LN-WNJ og en Saab Safari mens en Boeing P-12 er under bygging.

– En spennende utvikling også for Forsvarets Museer?

– Helt klart. Det er som nevnt en utrolig spennende og viktig innsats som gjøres av privatpersoner ved anskaffelse av veteranfly med lang norsk historie. Flere flymiljøer vokser fram rundt omkring i landet nå og viser hvilken enorm interesse det er for veteranfly. Vi ser at tilstrømningen til flyshow bare øker. Det er noe museene med luftfart som oppdrag bør tenke på. Levende flymiljøer har en helt eksepsjonell mulighet til å nå ut til folk, og spesielt til de som ikke vanligvis går på et museum, hevder Erling Kjærnes.

Vil gjøre utstilte fly luftdyktige
Forsvarets Museer gjennomgår nå samlingene av veteranfly ved Luftforsvarsmuseet på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og ved Forsvarets Flysamling på Gardermoen for å se om enkelte fly kan tas ut av samlingene for å bli luftdyktige og operative i veteranflymiljøet.

– Vi har 101 fly i samlingen. Det er en ganske stor og omfattende samling, så vi har en systematisk gjennomgang av alle gjenstandene. Dette tar tid. Det skal gjøres en grundig museumsfaglig vurdering før vi tar noe ut av samlingene våre, sier Kjærnes. Museene har ikke anledning til å stille ut alle flyene de har disponible.

– Noe kommer aldri til å bli utstilt. Når vi gjør om på utstillingene endrer vi ofte antallet fly som er utstilt. Vi ser på dette fortløpende. Ettersom alle gjenstandene i museet er Forsvarsdepartementets eiendom, kan ikke vi selge noe. Men vi har muligheten til å låne ut, enten til andre museer eller organisasjoner som har en faglig tilknytning til et offentlig museum, forklarer Kjærnes.

– De flyene som vi mener eventuelt ikke skal inngå i statiske utstillinger og som kan tiltrekke seg et bredere publikum, kan vi kanskje gjøre luftdyktige. I slike tilfeller er det aktuelt med utlån til kompetente operatører. Vår erfaring er at skal man nå ut til det brede lag av befolkningen med historieformidling som omfatter militær luftfart, så er det lite som kan måle seg med det publikumspotensialet et flygende veteranfly gir.

– Har dere sett på konkrete fly?

– Vi prøver å få klar en Saab Safir i Bodø for å ha et luftdyktig veteranfly der oppe. Vi bekoster delene til restaureringen som utføres av frivillige i Bodø før den settes ut til andre som kan operere den. Vi har også kontakt med Norwegian Spitfire Foundation, som drifter Noorduyn Norseman R-AF tilhørende Norsk Luftfartsmuseum. De gjør det på en særdeles god og profesjonell måte.

– Enklere med propellfly
Museumsdirektøren ser det som ekstremt viktig å ha en partner for en trygg operasjonell drift av eventuelle luftdyktige museumsfly.

– Vi har også en Single Otter og en Harvard, men her er det betydelig mer arbeid som gjenstår. Det er de maskinene som er konkrete nå. For oss er det enklere med propellfly enn flyene med jetmotorer bak. Det dukker opp en rekke nye og mer kompliserende faktorer hvis vi skal vurdere jetjagere, forteller Erling Kjærnes.

– Så F-5 vil være et langt lerret å bleke?

– Ja, det er klart. Det innebærer CFE-materiale (Treaty on Conventional Armed Forces in Europe, en nedrustningsavtale fra 1990 som ble inngått mellom daværende Warszawapakten og NATO-landene) og da er vi inne på avtaler som er kompliserte. Dette er militærutstyr som må ha nødvendige end-user agreements med den amerikanske stat, hvilket krever tid og tålmodighet. Umulig er det ikke, bare se på Starfighteren i Bodø.

Spitfire med norsk krigshistorie
– Vil jagerflyene Gloster Gladiator og Spitfire være mer overkommelige?

– Ja, hvis du ser bort fra økonomien... så er det enklere. Slik det er i dag, så er Gloster 423 helt avhengig av midler. Det gjelder også Spitfire MH603 i Sydney, som er en aktuell maskin, sier Kjærnes.

– MH603 er en flymaskin med norsk krigshistorie, men det er en utfordring å få gjennomslag hos våre politikere. Glipper den, så vil vi miste en viktig del av norsk militærhistorie. Da vil den gå ut i det åpne markedet og bli solgt til andre. Spitfire er det mest berømte og ikoniske flyet fra 2. verdenskrig. Jagerflyet spilte en viktig rolle i mange avgjørende slag, også Battle of Britain. Spitfire ga RAF og norske piloter et viktig overtak på Luftwaffe og den tyske okkupasjonsmakten.

– Få fly kan måle seg med en Spitfire. Norge trenger en flygende Spitfire! sier Kjærnes.

– Med en flygende Spitfire kan en i løpet av én kort sommersesong formidle luftfartshistorie til like mange besøkende som luftfartsmuseene vil ha gjennom dørene sine i løpet av et år. Bare det burde være verdt pengene det koster å sikre oss denne unike biten av norsk krigshistorie.

– Må ta ansvar Det har vært en lang prosess med Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet for å få overdratt flydeler til Stiftelsen Gloster Gladiator 423.

– Nå har de eierskapet til restene av det norske jagerflyet fra 2. verdenskrig, men økonomien er fortsatt en stor utfordring. Kjærnes finner det interessant å trekke paralleller mellom veteranfly og veteranbåter.

– Veteranbåtmiljøet er organisert, oppe og går, og får støtte. Vi har ikke så mye av det på flysiden. Det er gjort et veldig bra initiativ med etablering av Nasjonal Interesseforening for Luftfarttøy, og her bør det jobbes hardere med å påvirke politikere.

Riksantikvar og bevilgende myndigheter har ifølge Kjærnes et like stort ansvar for veteranfly som for veteranbåter.

– Fly er nyere historie. Det viser seg utrolig van skelig å få samme engasjementet for den nye historien, som ikke er mer enn 100 år gammel. Selv om vi kan si at Gloster Gladiator er vårt Gokstadskip, så er det ikke så mange som vil nikke «Joda, det stemmer», hvis en ikke er rimelig flyhistorisk interessert.

Museumdirektøren mener både Riksantikvar og bevilgende myndigheter har et ansvar som de fortsatt ikke har tatt fullt ut.

– Det er gledelig at i hvert fall Riksantikvaren nå viser seriøs interesse og ansvar, og at de nå endelig har bevilget noen midler til å starte en del av gjenoppbyggingen av 423.

– Gjør vi nok for å ivareta disse kulturelle verdiene for våre barn og neste generasjoner?

– Jeg tror alle miljøene gjør så mye de klarer. Så kan en stille spørsmål om hva er nok? Når en ser på et så omfattende felt som Forsvarets Museer, så handler det ikke bare om fly, det handler om fryktelig mye annet, som jeg vil påstå er veldig mye verre stilt enn fly. I dag er det lite ledig plass. Det samme gjelder Sola og Forsvarets Flysamling på Gardermoen.

– Hvis vi skal se langsiktig på det, så kan en løsning være et framtidig opplevelsessenter på Kjeller?

– Opplevelsessenter med fly på Kjeller? Jeg ville heller snakket om et utdanningssenter innen luftfart, med en sterk opplevelsesdel. Kjeller flyplass ligger jo tett på et nasjonalt kompetansemiljø som har sterke røtter på Kjeller. Et tettere samarbeide hadde vært in- teressant for oss. En bra start for å få fokus på læring kunne være å sette opp et utdanningssenter ala det de har i Bodø utenfor Norsk Luftfartsmuseum, et kraftsenter som skoler kan benytte seg av hvor innholdet er tilpasset skoleverkets læreplan.

– Veteranflymiljøet ser på Kjeller som Norges svar på Duxford og Old Warden, to store attraksjoner i England. Er det realistisk?

– Absolutt. Det er vel ikke så mange andre flyplasser i Norge som har den muligheten.

– Når kan vi få oppleve det?

– Neeeei, det er helt klart en prosess som må forankres. Først må vi bli enige i at plassen er viktig historisk, og bør bevares. Da har vi kommet et langt stykke på vei. Hvis vi skulle lekt med tanken om å ha et utdanningssenter på Kjeller, da må kanskje den viktigste forutsetningen være der, og da mener jeg en rullebane. Da ville det vært interessant å se på det.

Tekst: Flynytt

http://flynytt.no

 

Bli med i Flybataljonen og støtt DIN lokale flyplass!

Meld deg inn i dag!

http://airbattalion.com


1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 7. desember 8. desember 9. desember 10. desember 11. desember 12. desember 13. desember 14. desember 15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember 22. desember 23. desember 24. desember 25. desember 26. desember 27. desember 28. desember 29. desember 30. desember 31. desember

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

 

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.

Julekalender 2018

Se alle lukene i julekalenderen!

01.12 – Kulturarvåret 2018: Kjeller flyplass og kulturarv for Europas fremtid

02.12 – Den Kulturelle Skolesekken (DKS): Stor interesse for kulturarven på Kjeller

03.12 – Willy Hveding: «Kjeller er selve vuggen til norsk flygning»

04.12 – Akershus fylkeskommune vil frede hele rullebanen og bevare flymiljøet!

05.12 – Rullebanens historie: Den ytre flyveplass med Flybataljonene på Kjeller

06.12 – Landsindsamling 1912: Sivil og militær flyhistorie hånd i hånd

07.12 – Erling Kjærnes: En unik plass for publikum – ekstremt viktig kulturminne

08.12 – NLF: Vi må alle fortsette og kjempe for flyplassen i tiden fremover!

09.12 – Ole Reistad: En legende – flygeren, lederen og offiseren

10.12 – Wilhelm Mohr startet som flyelev på Kjeller i 1936 – tilbake i cockpit i 2014

11.12 – Flertallet i Skedsmo sier JA til Kjeller!

12.12 – Krig – fra nederlag til seier

13.12 – Svein Heglund: Jageress under krigen

14.12 – Jubelåret 2012: AIM Norway på vingene

15.12 – Gabriel Berg og Wilhelm Mohr «fløy opp» 100 år etter Roald Amundsen

16.12 – 18. april 2017: DH60M Moth 125 er landets eldste motorfly i lufta!

17.12 – 7. oktober 2017: Fieseler Fi 156 C Storch: Storken i lufta!

18.12 – 9. april 2010/2015: Våre krigshelter minnes på Kjeller

19.12 – Roald Amundsen første flyelev – tok internasjonalt flysertifikat nr 1

20.12 – Eneste Norseman som flyr i Europa – R-AF har mer enn 70 år i luften!

21.12 – Konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor: – Vi står foran en revolusjon

22.12 – Generalmajor Ivar Gjetnes: For å kunne fly!

23.12 – Generalløytnant Wilhelm Mohr (97) tilbake i Spitfire i 2014

24.12 – Fredningsforslaget kan vise seg å bli en gavepakke til barn og unge i hele Norge!

 

 

 

 

Copyright © 2018

Flybataljon – DIN lokale flyplass – Interesseorganisasjon for norsk luftfart

 
 
Kjeller Aerodrome
«Absolutt! Jeg synes Riksantikvaren bør bevare Kjeller. Han har jo som slagord at vern gjennom bruk er det beste vernet, noe jeg er helt enig i. Det passer godt på Kjeller,
som er arnestedet for både militær og sivil luftfart i Norge. Det er en historisk viktig plass når det gjelder utviklingen av norsk flyging»,
sier Erling Kjærnes, direktør i Forsvarets Museer.
 
Kjeller Aerodrome

Kjeller flyplass har stor kulturverdi som arnested for norsk flygning, både militært og sivilt, ifølge en NIKU-rapport fra Norsk institutt for kulturminnevern fra 2015.
Flyplassområdet kan grovt inndeles; DEL 1 er området på jordene nedenfor Kjeller Gård som kalles «Den indre flyveplass», hvor Flyveskolen og Flyfabrikken etablerte seg
de første årene. Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller (LHK), i dag kjent som AIM Norway, utfører tungt vedlikehold på F-16 og Sea King i det samme området. DEL 2 omfatter
arealene der 10 flyskur ble bygget og Flyskolen etablerte seg etter 1914. I dag består området av parkeringsplasser og lokaler til FLO og Forsvarsmateriell
Luftkapasiteter foruten laboratorier. Her pågår også avansert robotproduksjon av haleflater til F-35, som forventes å fortsette de neste 30–40 årene.
DEL 3 kalles «Den ytre flyveplass» der Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) ble etablert i årene 1913–1918 og utvidet til to flybataljoner i 1935 med jagervinger,
bombevinger og speidervinger. I dag er stedet kjent som Småflyhavna hvor Norges største flyklubber og flyskoler holder til. Flymiljøet bringer
de luftfartshistoriske tradisjonene videre.

Kjeller Aerodrome
Fieseler Fi 156 C-3 Storch LN-WNS i lufta for første gang etter ti år med gjenoppbygging ved Storkeredet i Fetsund. Testpilot og primus motor for prosjektet
Tor Nørstegård gjennomførte i alt fire testflygninger helgen 7.–8. oktober 2016. Foto: Erik T. Hoelsæter Fotopilot: Hans Petter Fure i Birddog
 
Kjeller Aerodrome
Dakota Norway DC-3 og Vampire er to av flyene som ikke lengre kan fly på Kjeller hvis rullebanen forkortes fra 1 300 til 1 000 meter. Det er et tankekors
for ordfører i Skedsmo Ole Jacob Flæten (til venstre) og Riksantikvar Jørn Holme, her på flightline under Flydagen på Kjeller i 2016.
I bakgrunnen Noorduyn Norseman R-AF LN-TSN som har base på ENKJ og tilhører Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

 
Kjeller Aerodrome

Sjefspilot i KFF i Moth DH60M 125 LN- KFT «Juul» over Nordre Øyeren naturreservat i mai 2017. Flyet ble bygget i England og registrert som VH-UKC
9. mai 1929 i Melbourne. Som eneste Metal Moth vant det East-West Air Race i Australia etter 22 timers flygning. Foto: Daniel Karlsson

 

Vi trenger FLERE, ikke færre
flyplasser i framtiden!

Bli medlem i FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

Avinor har som mål at norsk luftfart
skal bli 100% ELEKTRISK innen 2040

STØTT DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

 

1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 8. desember 9. desember