INNSPILL TIL RIKSANTIKVAREN I 2018

Seksjonen for kulturminnevern i Akershus fylkeskommune har i innspill til Riksantikvaren tatt til orde for å frede hele rullebanen og bevare flymiljøet på Kjeller flyplass. Hvis Akershus fylkeskommune får medhold vil det være en historisk gave til våre barn, unge og neste generasjoner.

«Fredning av Kjeller flyplass
– Oppstart av fredningssak

Vi viser til Riksantikvarens brev av 04.10.18 med melding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass (ref. 18/03263-1). Riksantikvaren har gitt utsatt frist for uttalelse.

Varselet etter kml §§ 15 og 19 omfatter gbnr 31/104 og 31/370 i Skedsmo kommune og inneholder informasjon om foreløpig omfang av fredningssaken, følger av fredning og videre prosess. Riksantikvaren påpeker at omfanget av fredningen kan bli justert som følge av fredningsprosessen.

Historisk bakgrunn
Kjeller flyplass ved Lillestrøm er Norges eldste, etablert i 1912. Fra 1913 ble det utført vedlikehold og bygging av nye fly, og i 1914 ble Hærens Flyvevæsen opprettet med base her. Samme år var polarforskeren Roald Amundsen den første som fikk utstedt flysertifikat – ved Kjeller flyplass. I 2016 vedtok Stortinget å fase ut Kjeller som militær base. Regjeringen har lagt til grunn en gradvis avvikling av virksomheten og frigjøring av arealet innen utgangen av 2023. Etter Stortingets vedtak er enkelte deler av bygningsmassen allerede solgt.

Kjeller flyplass har også en sivil del, som med nærmere 100 fly er den største småflybasen i Norge. Her finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly.

Luftfart utgjør en viktig del av Akershus nyere historie, med tre større flyplasser i fylket: Kjeller, Fornebu og Gardermoen. Fornebu er nedlagt og omformet til bolig/næringsområde. Gardermoen er under kontinuerlig utbygging for å tilpasses stadig økende trafikk. Kjeller flyplass favner hele flyvningens historie i Norge og er et viktig kulturminne med stor regional og lokal betydning. Uvanlig sentralt plassert – for en flyplass! – på Lillestrøm, vil dette dessuten være et kulturminne knyttet til norsk militær og sivil luftfartshistorie som er lett tilgjengelig for fylkets innbyggere og tilreisende fra andre deler av landet.

I Stortingsprop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft — Langtidsplan for forsvarssektoren heter det om Kjeller flyplass: «Avviklingen av basen gir et betydelig potensial for verdiskaping for samfunnet dersom arealet omreguleres. [...] Det er anslått et konservativt gevinstpotensial på 600 mill. kroner for salg av eiendommen fratrukket kostnader til miljøopprydding, dersom eiendommen selges etter omregulering.» En eventuell gevinst for staten ved salg av eiendommen må ikke bli styrende for behandlingen av Kjeller flyplass som kulturminne eller for fremtidig bruk av området.

Akershus fylkeskommune ønsker ikke samme utvikling her som på Fornebu, der størstedelen av flyplassen er fjernet til fordel for annen bebyggelse.

Fredningsbestemmelser
Akershus fylkeskommune er positive til en fredning av (deler av) Kjeller flyplass. Vi deler Riksantikvarens vurdering at Kjeller er unik i både nasjonal og europeisk sammenheng. Dette er utvilsomt det rette stedet for å bevare fortellingen om norsk flyhistorie. Unikt for Kjeller er muligheten for å kombinere det museale med et levende veteran- og småflymiljø. Flysamlingene tiltrekker seg et miljø av flyentusiaster og deres stevner og arrangementer har vist seg å ha stor publikumsappell. Stortinget har vedtatt at Kjellers forsvarshistoriske betydning skal ivaretas, i samarbeid med Skedsmo kommune.Skedsmos kommuneplan 2015-2026 tar høyde for å balansere de ulike hensynene og mulighetene for utvikling av Kjeller flyplass. Områdeplanen for Kjeller flyplass skal vurdere mulighetene for å innpasse museumsvirksomhet og tilrettelegge for opplevelsessenter for flygende veteranfly på Kjeller, herunder tilpasset flystripe.

Som vist i Riksantikvarens vernevurdering av Kjeller flyplass (19. september 2017), har området en sammensatt og langstrakt tilblivelseshistorie, der den militære og flytekniske utviklingen og virkningen av krigshandlinger tilsammen gir et komplisert objekt som det kan være vanskelig å lese. Å identifisere verneverdien av enkeltbygninger og andre sivile og militære anlegg er en betydelig utfordring. Det er viktig at man ikke mister fokus på hva som kanskje er mest interessant, nemlig den kontinuerlige aktiviteten ved Kjeller helt tilbake til flyvingens pionertid. Faktisk er flyhistorien på Kjeller på noen få år nær like lang som flyvingens historie overhode! Denne kontinuiteten er i seg selv bevaringsverdig. Muligheten for fortsatt flyvirksomhet bør prioriteres når området utvikles. Fredningsbestemmelsene bør oppmuntre til at flyaktiviteten på Kjeller vedreføres og må i hvert fall ikke utelukke dette. Å opprettholde aktiviteten er dessuten i tråd med prinsippet om vern gjennom bruk, et moment Riksantikvaren tillegger stor viktighet i sitt varsel.

I Stortingsprop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft — Langtidsplan for forsvarssektoren heter det om Kjeller flyplass: «Da Fornebu ble stengt for flyging i 1998, ble mye av småfly- og luftsportsaktiviteten i Oslo-området overført til Kjeller. Ved en nedleggelse av Kjeller som flyplass vil det bli behov for å finne alternativer for denne aktiviteten». En del av småfly- og luftsportsaktiviteten er det flyhistoriske miljøet som holder til på Kjeller, organisert som Stiftelsen Kjeller flyhistoriske kulturpark. Vi mener denne aktiviteten vil være et viktig bidrag til at kulturminnet blir kjent og brukt av innbyggerne i Lillestrøm, Skedsmo kommune og hele Akershus fylke. Det vises forøvrig til uttalelsen fra Norges Luftsportsforbund av 13.11.18 (ref. SF37-28-250).

I Riksantikvarens forslag inngår fredning av bremseanordningen av typen «Water Twister». Vi er enige i at dette anlegget i seg selv er teknisk interessant, men det gir vel bare mening i sammenheng med den lange rullebanen for jetfly? (som egentlig var for kort for nyere jagerflytyper). Fredningsforslaget bør etter vårt syn omfatte hele rullebanen, slik at Water Twister’en også i fremtiden kan oppleves i sin rette flymessige sammenheng. Å områdefrede halve rullebanen i forventning om at den andre halvdelen eventuelt får en annen type vern virker lite logisk og kan vise seg å bli en risikabel strategi. Vi mener – uansett fremtidig bruk av området – at rullebanen i hele sin lengde, med gressmatter på hver side, må være en gjenkjennelig struktur i eventuell ny bebyggelsesplan for Kjeller og ikke utraderes fullstendig (slik som f.eks. skjedde på Fornebu). Dette trenger ikke bety at ny bebyggelse ikke kan oppføres nærmere rullebanen enn i dag.

Gitt den viktige rollen den militære aktiviteten har hatt på Kjeller, finner vi det litt underlig at fredningsforslaget kun omfatter anlegg knyttet direkte til flyvirksomheten og ikke forlegninger, messer og andre sekundærbygninger som utgjør en viktig del av den militære historien på flyplassen.

Konklusjon
Kjeller flyplass representerer norsk luftfartshistorie gjennom mer enn hundre år og er en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift. Akershus Fylkeskommune er positiv til fredning av Kjeller flyplass. Muligheten for fortsatt flyvirksomhet bør prioriteres når området utvikles og fredningsbestemmelsene må i hvert fall ikke utelukke dette. Vi mener fredningen bør omfatte hele rullebanen og at ytterligere vern av militærleiren Kjeller bør vurderes».

Med vennlig hilsen

Øystein Amundsen
leder seksjon for kulturminnevern

Peder Figenbaum
rådgiver

https://www.akershus.no/ansvarsomrader/kulturminner/

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.