Logo Sosiale medier

Fronten | Om oss | Kulturarv | Opplevelser | Innovasjon | Utdanning | Ja vi KAN!

 
Kjeller Aerodrome

Kaptein Einar Sem-Jacobsen tok av for første gang med Maurice Farman MF.7 Longhorn «Ganger Rolf» 1. september 1912 under armeens store høstøvelse
på Heradsbygd ved Elverum. Flygningene med «Ganger Rolf» for over 106 år siden var de første norske militære operasjoner i lufta. Flyet, utstyr og deler av
den operative driften ble finansiert av sivile midler fra «Landsindsamling til Luftflaade» i regi av Norsk Luftseiladsforening, forløperen til Norges Luftsportforbund.
I de to første årene ble Hærens flyvevesen i stor grad driftet med private midler. Foto: KFF

 

Julekalender 2018: Sivil og militær flyhistorie hånd i hånd

 
«Av andre aproposer kan det kanskje være interessant å navne at entusiasten Einar Sem-Jacbsen, som på egenhånd fartet mye rundt om i Europa for å orientere seg om hva som skjedde på flyvningens område, hadde fløyet som passasjer med selveste Orville Wright på en flysamling i Berlin samme år (1909)». «Turen tok fire timer og ti minutter. Dette var en flight som virkelig fortjente mye mer oppmerksomhet enn den fikk, men ute i verden druknet den i alle medieoppslagene om utbruddet av første verdenskrig. Einar Sem-Jacobsen skrev i boken «Til veirs på norske vinger (i 1930) at Grans dristige bedrift «alltid vil stå som en av de mest strålende bedrifter i flyvningens historie». «Etter å ha fløyet i åtte timer var omtrent halve bensinbeholdningen oppbrukt og Riiser-Larsen satte N 25 ned i en smal revne i isen på 88 grader nord. N 24 landet i en råk ikke langt unna, men hadde sprunget lekk og måtte oppgis. I tre uker slet eksepedisjonens seks medlemmer med å redde N 25 fra skruis og å hugge og trampe til en lang nok startbane. Men 15. juni fikk Riiser-Larsen de to Rolls-Royce motorene på tilsammen 720 hestekrefter det overlastede flyet til å lette – og tilbake til Svalbard».
     

NORSK FLYGNING 1905–1920

«Hjertelig lykkeønskning med den første norske flyvebedrift – gir store løfter for landets forsvar». Dette telegraferte regjeringen etter at premierløytnant Hans Fleisher Dons, nestkommanderende på Norges første undervannsbåt, 1. juli 1912 som første nordmann hadde fløyet et fly her i landet.


Han fløy en tyskbygget Rumpler Taube, senere døpt «Start», fra Borre ved Horten til Øra ved Fredrikstad.
Dons var imidlertid ikke den første som fløy fly her i landet. Sveriges første flyver, baron Carl Gustav Alexander Cederstrøm, hadde i oktober 1910 hatt stor suksess med oppvisninger med sitt Blériot monoplan på Etterstad i Oslo.

Men da pressen meldte at en annen svenske, løytnant Olle Dahlbeck, ville fly over Marinens hovedbase i Horten, og ifølge enkelte rykter sogar bombardere den med appelsiner, satte «Undervannsbaaten Kobben’s Flyvekomité» seg umiddelbart i gang for å slå ham. 25. april gikk den ut med en henvendelse til det norske folk med anmodning om bidrag til kjøp av «et aeroplan til vårt forsvar». Og Dons ble i hu og hast sendt til Berlin for å finne fly og lære å fly det.

Innsamling til luftflåte
Men norsk flyvning i 1912 var planlagt før dette. En av stifterne/drivkreftene bak Norsk Luftseiladsforening (forløperen til Norsk Aero Klubb, nåværende Norges Luftsportsforbund), som ble stiftet 5. mai 1909 og til å begynne med beskjeftiget seg med ballongflyvning, var ingeniørløytnant Einar Sem-Jacobsen. Allerede i mars 1912 la Sem-Jacobsen (nå kaptein) frem en plan for Norsk Luftseiladsforening om innsamling av penger til en militær luftflåte. Foreningen kom ikke igang med dette før 22. mai. Men intet tyder på at de to innsamlingsaksjonene i 1912 ødela for hverandre – tvert om det virker som om de økte interessen for det som foregikk.

Husk: Dette var ikke lenge etter 1905, nasjonal stolthet og forsvarsinteressen var stor.

23. juni fortalte Norges ambassadør i Paris at nordmenn i Frankrike hadde samlet inn nok penger til kjøp av et fly og at de håpet dette ville få navnet «Ganger Rolf» etter den legendariske vikingkrigeren som i 911 ble hertug i Normandie. Primus motor var driplomat Fredrik «Fritz» Wedel Jarlsberg i Paris som spilte en sentral rolle under unionsoppløsingen i 1905.

Seks dager senere ble det meldt at innsamlingen her hjemme hadde nok til fly nummer to. HKH Kong Haakon og Kongefamilien var en betydelig bidragsyter i innsamlingen.

29. juni var Sem-Jacobsen i Paris for å se nærmere på fly og flyverutdannelse. Hans valg falt på Maurice Farman Longhorn. Og kort tid etter kom tre andre offiserer – rittmester Henrik Thaulow, kaptein i Marinen Halfdan Gyth Dehli og infanteriløytnant Fredrik Christian Sejersted – til Frankrike for å ta flysertifikat. (Hans Fleisher Dons hadde vendt hjem fra Tyskland i all hast før han fikk sertifikat.)

«Ganger Rolf» deltok, med stor suksess og mye omtale , fra et improvisert flyfelt i Heradsbygd under Hærens store høstmanøver ved Elverum med første flygning 1. september 1912.

Også sivil start
Det skjedde mer i 1912: Året ble på alle måter startåret for norsk flyvning. Imellom de to nevnte militære innslagene gjennomførte sivilinginiør Christian Lie, hjemkommet fra Tyskland med sertifikat og et monoplan bygget av Hans Grande Flieger Werke, den første privatflyvning her i landet på Elverum 28. juli. Ifølge avisene var hele 5 000 tilskuere tilstede.

Selv om 1912 absolutt var startåret for norsk
flyvning, kan det være av interesse å bemerke
at det første norskeide flyet faktisk kom hit
i desember 1909...

En liten parentes: Selv om 1912 absolutt var startåret for norsk flyvning, kan det være av interesse å bemerke at det første norskeide flyet faktisk kom hit i desember 1909.

Wilhelm Henie (pappaen til kunstløpersken Sonja) hadde samme år vært til stede på den legendariske flyoppvisningen i Reims og bestemte der og da at et fly måtte Norge ha!

Han kjøpte en Voisin todekker, fikk den utstilt på Kontraskjæret ved Akershus festning i påvente av at en dansk flyver skulle fly den når isen frøs på Oslofjorden.

Et kraftig og uventet snevær vraket imdlertid promte dette flyet.

Av andre aproposer kan det kanskje være interessant å navne at entusiasten Einar Sem-Jacbsen, som på egenhånd fartet mye rundt om i Europa for å orientere seg om hva som skjedde på flyvningens område, hadde fløyet som passasjer med selveste Orville Wright på en flysamling i Berlin samme år (1909).

Norges første flyplass
Hærens lille flystyrke begynte raskt etter hjemkomsten fra Frankrike å se seg om etter en passende flyplass. Valget falt på Kjeller ved Lillestrøm, som dermed ble Norges første flyplass. Første flyvning her fant sted 21. september 1912. Hærens Flymaskinfabrikk ble også etablert her, etter først å ha holdt til i Sporveishallen på Sagene i Oslo. Hærens første flykull begynte sin utdannelse på Kjeller i 1914.

Marinen utstyrte tidlig sitt første fly med flottører og fikk Karljohansvern (Horten) som hovedbase. Her ble både Marinens Flyvebåtfabrikk og flyskole opprettet i 1915.

Polforskeren Roald Amundsen, nasjonal megahelt etter at han i 1911 kom som førstemann til Sydpolen, var også sterkt flyinteressert. Han fikk Sem-Jacobsen til å lære seg å fly, og fikk 11. juni 1914 det første internasjonale flysertifikat for sivile utstedt i Norge.

Store bedrifter
Lille Norge var, til tross for at landet alltid hadde vært en ledende sjøfartsnasjon, på ingen måte noen foregangsnasjon når det gjaldt erobringen av det enorme lufthavet som ligger over oss. Men også vi hadde entusiaster som ikke bare drømte, men også levendegjorde drømmene:

En av de virkelig store var Tryggve Gran – forøvrig yngste deltager på Robert Scotts sydpolsekspedisjon. Etter dette tok han flysertifikat ved Louis Blériots flyskole i Paris og 30. juli 1914 fløy han som førstemann over Nordsjøen – fra Cruden Bay ved Aberdeen til Revtangen på Jæren. Flyvningen ble gjennomført med en liten Blériot XI med en 80 hestekrefter roterende stjerne­motor.

Turen tok fire timer og ti minutter. Dette var en flight som virkelig fortjente mye mer oppmerksomhet enn den fikk, men ute i verden druknet den i alle medieoppslagene om utbruddet av første verdenskrig. Einar Sem-Jacobsen skrev i boken «Til veirs på norske vinger (i 1930) at Grans dristige bedrift «alltid vil stå som en av de mest strålende bedrifter i flyvningens historie».

Etter nordsjøflyvningen ble Tryggve Gran løytnant i Hærens flyvevesen, men fløy senere under første verdenskrig i Royal Flying Corps i Storbritannia, hvor han ble forfremmet til major.

Mot Nordpolen
«Dristighet og dyktighet som søker sin make i flyhistorien». Slik beskriver forfatterne av «På vingene over Norge» (som utkom i 1980) Roald Amundsens forsøk på å nå Nordpolen med de to Dornier-Wal flybåtene N 24 og N 25 i 1925. 21. mai tok de av fra Ny-Ålesund på Svalbard. Ombord i N 25 var Amundsen leder og navigatør, en av Marines pionerflyvere Hjalmar Riiser-Larsen nestkommanderne og flyver og Karl Feucht mekaniker. Ombord i N 24 var marineflyver Leif Dietrichson, sponsor Lincoln Ellsworth navigatør og Oskar Omdal mekaniker.

Reddet fra skruisen
Etter å ha fløyet i åtte timer var omtrent halve bensinbeholdningen oppbrukt og Riiser-Larsen satte N 25 ned i en smal revne i isen på 88 grader nord. N 24 landet i en råk ikke langt unna, men hadde sprunget lekk og måtte oppgis. I tre uker slet eksepedisjonens seks medlemmer med å redde N 25 fra skruis og å hugge og trampe til en lang nok startbane. Men 15. juni fikk Riiser-Larsen de to Rolls-Royce motorene på tilsammen 720 hestekrefter det overlastede flyet til å lette – og tilbake til Svalbard.

Luftskipet «Norge»
12. mai året etter kunne Amundsen, Riiser-Larsen og Ellsworth – sammen med den italienske luftskips­konstruktøren Umberto Nobile – skue ned på Nordpolen ombord i luftskipet «Norge».

Gjett hvem? Da verden i 2003 feiret 100-års­jubileum for verdens første flyvning, utga det britiske flytidsskriftet «Pilot» et jubilumsmagasin med en liste over sekelets 100 topp-piloter. En av disse var norsk! Gjett hvem?

Han begynte på Marinens flyskole i 1920, men er best kjent for flyvninger utenfor Norge. I 1927 fløy han Richard Byrds Fokker C-2 «America» over Atlanterhavet og i 1929 Byrds Ford Trimotor «Floyd Bennett» som første fly over Sydpolen. Han ble amerikanske statsborger i 1931, etablerte under andre verdenskrig flybasen Bluie West 8 på Grønland og sørget blant annet for transport av nordmenn ut fra Sverige til Storbritannia samt slippoperasjoner til Norge. I 1973 ble han – med full miliær honnør – begravet på Arlington æreskirkegård i Warshington. Det står en statue av ham i Kristiansand. (Se svar nederst på siden)

.

Tekst: Tor Richvoldsen
Pilot i 50 år

Nedre Romerike Flyklubb (NRFK)
http://nrfk.org/

 

Bli med i Flybataljonen og støtt DIN lokale flyplass!

Meld deg inn i dag!

http://airbattalion.com


1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 7. desember 8. desember 9. desember 10. desember 11. desember 12. desember 13. desember 14. desember 15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember 22. desember 23. desember 24. desember 25. desember 26. desember 27. desember 28. desember 29. desember 30. desember 31. desember

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

 

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.

 
Kjeller Aerodrome
Olle Dahlbeck fløy både monoplanet «Sommer F» og biplanet «Bristol Boxkite» over Kristiania i 1912. Foto: Luftforsvaret/KFF
 
Kjeller Aerodrome

Start, et Rumpler Taube monoplan, ble kjøpt etter en innsamlingsaksjon. 30 000 kroner kom raskt inn, blant bidragsytere var H.M. Kong Haakon. Foto: Forsvaret

Kjeller Aerodrome
Den første vellykkede turen for Start med flottører var i februar 1913. Foto: Forsvaret/KFF
 
Kjeller Aerodrome
Hans Fleischer Dons ombord i Start, det første flyet som ble ført av en nordmann over norsk territorium. Foto: Forsvaret/KFF

Svar: Bernt Balchen
 
 

Vi trenger FLERE, ikke færre
flyplasser i framtiden!

Bli medlem i FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

Avinor har som mål at norsk luftfart
skal bli 100% ELEKTRISK innen 2040

STØTT DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

 

1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 7. desember 8. desember 9. desember