Logo Sosiale medier

Fronten | Om oss | Kulturarv | Opplevelser | Innovasjon | Utdanning | Ja vi KAN!

 
Innovasjonskonferansen RESTART 2020
Luftforsvaret feirer 75 år 10. november, som i 1944 ble egen forsvarsgren etter en etterlengtet fusjon mellom Hærens og Marinens flyvevesen. Norsk luftmakt har imidlertid «trådt sine barnsben» helt siden 1912 med etableringen av Kjeller flyplass og opprettelsen av Hærens Flyvevesen, de første 2-3 årene i privat regi. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando inntil de 10. november 1944 ble forenet til en egen forsvarsgren, med kontreadmiral og flypioner Hjalmar Riiser-Larsen som første sjef for Luftforsvaret. Han var elev i det første kullet ved nyopprettede Marinens Flyveskole i 1915. «Sommeren 1914 fikk Marinens Flyvevæsen låne en Maurice Farman MF.7 «Longhorn» fra Hærens Flyvevåben på Kjeller. Sammen med flyet fikk de også overta et sett med tegninger, og dette ga grunnlaget for bygging av 6 hydroaeroplan med visse modifikasjoner. Kaptein Gyth Dehli var sjef for Marinens Flyvevæsen, og det ble besluttet at Marinen skulle begynne å bygge sine egne fly, selv om Stortinget ikke bevilget midler til flyproduksjon før året etter. Den første typen fikk betegnelsen M.F.1, som sto for Marinens Flyvebåtfabrikk nummer 1». Skriver Roar Glenne om det første skoleflyet i Marinens Flyvevåpen, gjengitt av Forsvarets Museer. Hjalmar Riiser-Larsen var sjefsflyger på Dornier Val N25 og nestkommanderende i forsøket på å nå Nordpolen i 1925. Året etter var han sjefsflyger og nestkommanderende på Luftskipet «N1» Norge som med et mannskap på 16 fløy over Nordpolen året etter, natt til 12. mai 1926. Ved hjemkomsten i Oslo etter flygningen med luftskipet tok Hjalmar Riiser-Larsen æresplassen ved siden av Roald Amundsen på vei mot Slottet for audiens hos Kong Haakon og Kongefamilien. Foto: Luftforsvaret/KFF/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
 

Minneord om første Sjef Luftforsvaret, generalmajor Hjalmar Riiser-Larsen

 

«General Hjalmar Riiser-Larsen
(7/6 1890– 3/6 1965)

Generalmajor Hjalmar Riiser-Larsen døde 3. juni i år, 4 dager før han skulle fylle 75 år. Dermed er en av Norges store sønner og vår største flygerskikkelse borte.

«Et av de største trær i skogen er falt; et rankt mastetre med dype og solide røtter i vår jord og med en krone som duvet høyt over skogen og gjennom mange år fikk kjenne sin rikelige del av vårens milde regn, sommerens sol og varme, men også høstens og vinterens tunge, kalde stormkast». – Slik innledet Leif Bøhn sine minneord om Riiser-Larsen i Aftenposten dagen etter hans død.

«Flyvåpnet er ikke noe ‘hjelpevåpen’ lengre. I moderne krigføring er det hovedvåpnet!»

Generalløytnant Bjarne Øen karakteriserte ham som: «en fargerik personlighet med både fantasi og dådstrang i vuggegave, verdenskjent allerede i unge år som pioner, en høvdingsskikkelse i moderne år».

General Riiser-Larsens vita, hans veldige innsats i polarforskningens, luftfartens og i militærflygingens tjeneste, og den meget lange liste over utenlandske og norske hedersbevisninger dette har bragt ham, er vel kjent og skal ikke gjentas her.

Hans livsverk var, forouten av dådstrang, styrke og pionerånd, ganske særlig ledet av en dypt følt fedrelandskjærlighet og -stolthet, hengivenhet til våre kongehus og det norske flagg. At han fikk utrette bragder som er blitt hele nasjonen eie, må derfor ha vært en særlig tilfredsstillelse for ham.

For oss i Luftforsvaret er det spesiell grunn til bevare minnet om hans avgjørende innsats for forsvarsgrenen. Med sin bakgrunn og internasjonale ry var det helt naturlig at han i 1941 ble utnevnt til sjef for den nyopprettede Flyvåpnenes Felleskommando i London. Med han som sjef var der tyngde bak forhandlingene med allierte myndigheter, noe som vel var ganske avgjørende for den status vårt flyvåpen fikk, og at der kunne settes opp rene norske flyskvadroner med det beste flymateriell i større omfang enn hva tilfellet var for de andre små allierte nasjoner.

Der ble advart mot å sette flyvåpnene inn offensivt i storkrigen, ut fra den tankegang at vi burde bygge opp og bevare våre styrker for forestående kamp for å befri Norge. En slik tankegang var ikke i tråd med Riiser-Larsens syn. Den var heller ikke i tråd med de aktive flygeres syn. Det ble aktiv innsats gjennom hele krigen for hele flyvåpnet, slik det ble det for hele marinen, der han hadde sine røtter. Han tok ansvaret for det, noe han siden ble kritisert for. Men han visste at han hadde flygerne på sin side, og dessuten var det i hans egen ånd. Tapene brakte sorg inn i norske hjem, men den ville skikkerlig ha kommet likevel, ved at flygerne hadde søkt seg over i RAF-skvadroner for å få anledning til å gjøre aktiv innsats.

 

Sett i historisk lys må hans standpunkt i dette spørsmål ikke bare forstås, men hedres. Vårt flyåpens sterke innsats er den dag i dag en levende inspirasjonskilde for nyere generasjoner innen Luftforsvaret. Nasjonen og dens flyvåpen har tatt æren, og flyvåpnet er større derved enn det ellers ville ha vært.

Da verdenskrigen var slutt hadde vi ikke to flyvåpen, men ett. I erkjennelsen av hva verdenskrigen brakte av lærdom med hensyn til luftmaktens rolle som selvstendig militær maktfaktor, og særlig i erkjennelsen av at en liten nasjon måtte samordne ressursene omkring dette krevende element innen forsvarsmakten, gikk han inn for å skape den tredje forsvarsgren. Det ble gjort med kongelig resolusjon i 1944. Inntil da hadde man ved jagerskvadronene og i treningsleirene «Little Norway» og «Norwegian Training Base Winkleigh» båret den flyblå uniform, mens våre maritime skvadroner og personell som sognet til marinens flyvåpen hadde gått i marineblått. Riiser-Larsen var selv den første blant «sjøfolkene» som skiftet til flyblått, og repliserte til sine maritime kolleger som kom med innvendinger mot dette: «Det er ikke uniformen det kommer an på, men det som er innenfor den og under uniformsluen». Det var general Riiser-Larsen som formet vår forsvarsgren; han er vårt selvstendige flyvåpens far.

Blant de mange sympatierklæringer

Sjefen for Luftforsvaret mottok dagene etter 3. juni, gjengir vi telegram fra RAF, Chief of the Air Staff, Air Chief Marshal Sir Charles Elworthy:

«I am deeply sorry to hear of the death of Admiral/General Hjalmar Riiser-Larsen, KCB. He was a great Norwegian, a renowned explorer and a much respected military leader who will be long remembered by men of all nations of the free world. We in the Royal Air Force are mindful of his unswerving devotion to the allied cause in World War II and particularly of his leadership of the Royal Norwegian Air Force which stood side by side with the Royal Air Force throughout.

All ranks of the Royal Air Force join with me in sending heartfelt sympathy in your tragic loss».

«Det er ikke uniformen det kommer an på, men det som er innenfor den og under uniformsluen»


Under siste vårs arrangementer til minne om 1940–1945 hadde blant annet Luftforsvaret en utstilling i et forretningsvindu i Oslo sentrum, som på den begrensede plass skulle gi publikum et lite bilde av flyvåpnets innsats under krigen. Det var meget på sin plass at så skjedde. General Riiser-Larsen burde også hedres med et permanent minnesmerke på offentlig sted, som den store og ekte sønn av Norge han var».

Norsk Luftmilitært Tidsskrift
16. årgang, nummer 7, utgitt i sept. 1965
Løssalg gjennom Narvesen Kioskkompani A/S
Pris kr. 2.00

Innspill til Regjeringens kulturminnemelding

«Vårt flyåpens sterke innsats er den dag i dag en levende inspirasjonskilde for nyere generasjoner innen Luftforsvaret. Nasjonen og dens flyvåpen har tatt æren, og flyvåpnet er større derved enn det ellers ville ha vært», står det i minneordet om første Sjef Luftforsvaret, generalmajor Hjalmar Riiser-Larsen.
Foto: Luftforsvaret/KFF

 

Julekalender 2018

Reprise! Flybataljonen – DIN lokale flyplass – tro til med Julekalender 2018 med Kjeller flyplass som tema. 1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 7. desember 8. desember 9. desember 10. desember 11. desember 12. desember 13. desember 14. desember 15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember 22. desember 23. desember 24. desember 25. desember 25. desember 27. desember 28. desember 29. desember 30. desember 31. desember

Kjeller Aerodrome
 
 

Vi trenger FLERE flyplasser
i framtiden, ikke færre!

Bli medlem i FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©19

Avinor har som mål at norsk luftfart
skal bli 100% ELEKTRISK innen 2040

STØTT DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©19