Utdrag av innspill oversendt Riksantikvaren vedrørende fredningssak for Kjeller flyplass.

(frist for innsending av innspill er utsatt til 23.11 etter en oppfordring fra Skedsmo kommune)

«Det vises til oppstart av fredningssak for Kjeller. I den anledning vil vi herved presentere informasjon som vi mener berettiger fredning av hele det eksisterende arealet til dagens flyplass, som en enestående nasjonal kulturarv og kulturskatt. Det vil innebære områdefredning etter kulturminneloven, av beskyttelsessonene, og at ytre flyveplass og eksisterende rullebane fredes til aktivt bruk. Vi ber dermed om at omfanget av fredningen i areal blir betydelig oppjustert gjennom fredningsprosessen i forhold til fremlagt utkast, og at flere vurderinger tas for å sikre at dette skjer.

Kjeller flyplass utgjør en enestående luftfartshistorisk kulturarv og bør for hele verdenssamfunnet bevares til aktiv bruk i sin helhet. Potensialet er stort for en videreutvikling av flyplassen som attraksjon og verdifull infrastruktur. En fredning av hele flyplassen vil styrke mulighetene for profilering av kunnskapsmiljøene på Kjeller.

En bevaring og fredning av hele Kjeller flyplass er et ansvar vi har på vegne av neste generasjoner, og vil være i samsvar med oppropet i det europeiske kulturarvåret 2018.

Dette begrunnes i følgende:

Områdets verneverdier synes ikke å ha blitt tillagt stor nok vekt så langt i prosessen. De luftfartshistoriske kulturverdiene på Kjeller er lite kjent utenfor de rekkene til de militære og flyinteresserte.

Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) ble etablert på den ytre flyveplass i årene fra 1913–1918 og ble utvidet til Flybataljonene på 1930-tallet. To 100 meter lange parallelle hangarer kalt Hundremeteren ble bygget i 1917 og tatt i bruk i 1918. Omfattende dokumentasjon hos Luftforsvaret, FLO og Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) vitner om en stor aktivitet i området som i dag kalles Småflyhavna, både på bakken og i lufta.
Kjeller flyplass er unik med tanke på autensitetsverdi, miljøverdi, identitetsverdi (og symbolverdi) og biotopverdier – tilknyttet myrområdene ved rullebanen.
Anekdoteverdi, bruksverdi, samt pedagogisk verdi er og vil også bli gjeldende for dette spesielle området framover.

Kriteriene for vern av flyplassen overlapper med kriteriene for vern av flyplassen som kulturlandskap. Det handler med andre ord om et historisk og særpreget landskap i et stadig ekspanderende urbant miljø. Kjeller er en «grønn lunge», et levende flyhistorisk museum og springbrett for et av Norges største forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Norges Kulturvernforbund vil sikre at «Kjeller flyplass kan bli og skal bli et nasjonalt og internasjonalt fyrtårn knyttet til norsk luftfarthistorie».

Som arnested for norsk flygning har Kjeller vært sentral i etableringen og oppbyggingen av norsk luftfart, luftsport og luftmakt. De første to årene fra 1912 til 1914 ble Armeens flyveplass på Kjeller etablert og driftet med private midler fra Landsinnsamlingen i regi av Norsk Luftseiladsforening.

Norsk Luftseiladsforening organiserte en landsinnsamling og finansieringen av Hærens to første fly av typen Maurice Farman Longhorn MF.7, en lastebil og øvrig utstyr til oppstart av flyoperasjoner. Første treningsflygninger på Kjeller fant sted 21. september 1912 med oppvisninger påfølgende dag.

Roald Amundsen var som kjent første flyelev på Kjeller og tok landets første internasjonale flysertifikat (kalt ‘Patent’) 11. juni 1914. Flygningene på Kjeller gjorde det mulig for Roald Amundsen og hans besetninger å tenke utradisjonelt i kappløpet om å være først på Nordpolen.

Det resulterte i ekspedisjonsflygninger med Dornier Do J Wal N24 og N25 i 1925 og flygningen over Nordpolen natt til 12. mai 1926 med luftskipet Norge.

25 år etter å ha erobret Sydpolen klarte Roald Amundsen og hans besetninger å komme først også til Nordpolen, mye takket være nytenkning, teknologisk utvikling, grundige forberedelser og god trening.

Allerede som første flyelev på Kjeller var målet for Roald Amundsen klart. Han var overbevist om å utnytte flygningens muligheter for å komme først til Nordpolen. 12 år etter de første flygningene på Kjeller lyktes han med dristige planer og en stor porsjon heltemot.

Over polpunktet ble et norsk, italiensk og amerikansk nasjonalflagg kastet mot isen. Det var første gang et luftfartøy gjennomførte en flygning mellom Europa og Amerika over Arktis. Etter 72 timers flygning landet luftskipet ved Teller i Alaska.

Roald Amundsens personlighet og meritter inspirerte nasjonale storheter som Bernt Balchen og Thor Solberg, for å nevne et par av flypionerene som med innsatsen før og under 2. verdenskrig skrev seg inn i flyhistorien.

Før, under og etter 1. verdenskrig 1914–1918 vokste aktiviteten på Kjeller betydelig, med store utvidelser i areal samt etableringen av nye hangarer og andre bygg. Vedlagte bilder (Vedlegg RA17 Foto Ytre Flyveplass.pdf) viser at store deler av dagens flyplassområde ble tatt i bruk som landingsplasser, en vanlig situasjon med flytypene på 1920- og 1930-tallet.

«Flyplassen Kjeller ble utvidet og stelt; i september 1935 var den blitt 1000 m lang og 800 m bred», skriver Vera Henriksen i Luftforsvarets Historie Bind 1 «Fra opptakt til nederlag».

Bevaring av Kjeller bør innbefatte dagens lengde på rullebanen for å sikre aktiv bruk av kulturarven og samtidig gi plass til videreutvikling av flyplassen. En forkorting av lengden på rullebanen vil føre til tilsvarende redusert sikkerhet.

De fleste hovedsteder i Europa har sentrumsnære flyplasser. Kjeller har hatt og har stor betydning for utviklingen av kunnskapsmiljøer lokalt, regionalt og nasjonalt.

Enkel tilgang til en rullebane med tilstrekkelig lengde og som ikke er til hinder for annen trafikk på en hovedflyplass som Gardermoen, har stor betyding for landets sikkerhet og beredskap. Dette er forhold som naturlig bør tillegges vekt i en vernevurdering, og hensynstas på samme måte som NVEs flomsonekart over flyplassområdet i aksen mellom Nitelva og Leira.

Begrepet sjeldenhet er unektelig gjeldende for Kjeller i flere sammenhenger. Flyplassen har i snart 107 år vært vært en viktig base for Luftforsvaret, landets sikkerhet og beredskap. Historien til Kjeller er preget av heltemodig og kunnskapsbasert innsats.

Kulturminner fra annen verdenskrig har fram til i dag sjelden oppnådd den historiske verdi og status de fortjener.

Den ytre flyveplass fra 1916 var senter for taktisk militær flygning og base for hovedflyverkstedet, også kalt Ole Reistad-hangaren. Området var et prioritert bombemål for amerikansk flyangrep i 1943 og fikk betegnelsen ‘Target B’ under britisk flyangrep i 1944.

Som bevaringsverdige kulturminner i tilknytning til Kjeller flyplass kan nevnes en sjøflyhavn ved Nitelva (Kjeller Vest), tidlig anlagt i enden av dagens rullebane, landingsbaner og treningsområder ved både indre og ytre flyveplass, bunkere, bevarte bombekratre ved den såkalte «månetoppen», mitraljøsestillinger, antiluftvern-posisjoner og sågar flere fangeleirer. Spor etter dette finnes fremdeles innenfor og utenfor flyplassen. Se listen «Noen flere kulturminner utenfor flyplassen» under.

Til sist kan nevnes behovet for bevaring av etterkrigstidens og nyere tids kulturminner, herunder bygninger, landingsflater, rullebane og taksebaner med tilhørende installasjoner og objekter.

Den omfattende flyaktiviteten på Kjeller før, under og etter 2. verdenskrig bidro til en sterk utvikling for forsknings- og teknologimiljøene på stedet. Virksomheten på Kjeller gjennom flere tiår har hatt en enorm betydning for utviklingen av dagens Luftforsvar.

Dette viser et stort behov for å ta en samlet vurdering av de nasjonale verneverdier knyttet til flyplassen.

Det blir for omfattende å ta med underliggende temaer og detaljer til de overnevnte vernepunkter i dette innspillet. Derfor viser vi i første omgang til vedleggene. En ytterligere presisering av vernepunktene i dette innspillet kan legges fram.

Andre synspunkter og løsningsforslag:

For å skape attraksjoner med kulturhistoriske verdier bør fredede bygninger og arealer på Kjeller i størst mulig inngå i en helhet. En videreutvikling av området bør skje på flyplassens premisser, til beste for våre neste generasjoner.

Flyplassområdet bør ivareta sammenhengen mellom de ulike deler av flyplassen og det åpne landskapet.
En bevaring av eksisterende rullebane vil sikre at aktivitetene ved den indre og ytre flyveplass kan fortsette også i framtiden, med operativ driften av et levende flymuseum.

Slik vil det være mulig for flyklubber og organisasjoner på Kjeller å opprettholde mye av sin drift, sitt virke, med aktiv og variert bruk av kulturminner. Det gir en bærekraftig og langsiktig bruk i form av et nasjonalt opplevelsessenter og kulturelt «fyrtårn».

Et levende flygende museum med dagens lengde på rullebanen vil opprettholde sikkerheten og gi grunnlag for etableringen av et luftfartøyvernsenter.

Gjennom innovasjon, utvikling og gode samarbeidsløsninger kan det skapes solide økonomiske rammebetingelser og et stort synergipotensiale, også på tvers av landegrenser. Dette kan åpne for nye satsinger i universitets- og kunnskapsmiljøer og utvide mulighetene innen forskning og innovasjon.

Egne arbeidsgrupper bør etableres for å studere hvilke løsninger som velges for vern og bruk av historiske flyplasser i andre land.

Konklusjon:

Vår konklusjon faller på at hele det eksisterende flyplassområdet på Kjeller bør fredes.

En fredning i form av oppstykking av området vil være lite gunstig for en samlet utvikling av flyplassområdet hvis målet er å styrke attraksjonsverdiene og den museale aktiviteten i kombinasjon med operativ drift.

Kjeller flyplass utgjør en nasjonal kulturarv med kontinuerlige flyaktiviteter i over 100 år, med enestående historie, store mengder med materialer og dokumentasjon som kan ivaretas og bearbeides til formidling.

En fredning av Kjeller er mulig takket være Forsvarets mange aktiviteter på området. Flyplassen fremstår som et spennende autentisk, kompakt og intakt miljø».

Innsendt av

FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS
Ny interesseorganisasjon for norsk luftfart

Bli medlem i dag!

Last ned «Hjerte for Kjeller»

Bli medlem av FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS – en ny interesseorganisasjon for norsk luftfart!

Vi oppfordrer hele Norge til å slå ring om Kjeller flyplass!

«Alle som er her i dag er en del av det unike engasjementet for å bevare flyplassen. Jeg oppfordrer derfor alle til å fortsette og kjempe for flyplassen i tiden fremover. Vi har bare en sjanse. Når vi bruker Facebook, Instagram og Snapchat for å dele de fantastiske opplevelsene vi får her i dag, oppfordrer jeg dere til å bruke «hashtaggen» #bevarkjellerflyplass, sa generalsekretær John Eirik Laupsa i Norges Luftsportforbund (NLF) under åpningen av Flydagen på Kjeller 3. juni 2018.

3 681 personer har de siste årene signert oppropet om å bevare Kjeller flyplass. (per 21.11.2018)

4 069 personer er med på «Kjeller Aerodrome», en infoside om de mange aktivitetene på Kjeller flyplass.

95% av 4300 personer har i en spørreundersøkelse på FB stemt for en bevaring og fredning av HELE Kjeller flyplass.

Riksantikvaren kom 4. oktober 2018 med et utkast om å frede 430 dekar av i alt 1 100 dekar, som utgjør 40% av Kjeller flyplass.

17 418 personer er med i støttesiden «Bevar Kjeller flyplass» på FB. (per 21.11.2018)